Destination unknown

Så var dagen der til slutt, dagen da jeg flytter. Jeg er fremdeles halvveis i koma etter tre kvarter i stående stilling, og jeg tror aldri at det har tatt så lang tid å spise frokost noen gang før. Tiden har virkelig gått altfor fort siden jeg bestemte meg for hva jeg skulle ta meg til dette året. Jeg trodde jeg hadde all tid i verden til å bli voksen før jeg forlot Arna, men den gang ei. Jeg har virkelig ikke vokst noe som helst har jeg kommet fram til. Bummer.

Om mindre enn et kvarter er meg, Linn og Bjørn Terje godt plassert i bilen, og jeg tror at det blir både en kjekk og lang biltur. Jeg tror at det kan bli ganske så tynt med blogging framover siden jeg ikke har noen data atm, men jeg får se hva jeg får til. Nå er sekken pakket, så det er virkelig bare en ting som gjenstår å si; Farvel Bergen.