Nå er jeg rett og slett skitlei. Har ligget syk siden tirsdag ettermiddag, og det finnes virkelig ikke noe kjekkere enn det i det hele tatt. Feberen er så høy at jeg kunne steiket ett egg på pannen, og jeg har en forbanna trommeslager i hodet. I tillegg kjennes det ut som om noen har saltet halsen min, slik som folk salter veiene om vinteren, for at stakkers mennesker skal slippe å havne på ræv. Ypperlig og behagelig. Det finnes faktisk ikke noe som helst digg med å ligge syk. Greit nok, man slipper skole, men jeg synes at det er faktisk helt forferdelig kjedelig å ligge hjemme hele dagen. Føler meg usosial, og rett og slett litt ensom her jeg ligger under dyner og tepper. Må ta til takke med elendig tv på formiddagen, og det kunne jeg virkelig for Guds skyld vært foruten. Jeg har faktisk fått med meg en rekke serier jeg virkelig ikke ante eksisterte, og jeg kommer ikke til å nevne navn, det får være deres oppgave å finne ut hvilke. Men jeg tror faktisk at det værste er at jeg ikke har matlyst, i det hele tatt. Tenk, MEG?! Jeg spiser vanligvis alt jeg kommer over, og tilbyr noen meg mat, takker jeg sjeldent nei! I går klarte jeg bare å få i meg en halv klementin og en håndfull spaghetti, selvom mine instinkter som syk sa meg imot det tapre forsøke av å spise. Utrolig nedsig. Det værste var vel egentlig det at det stod en skål med snop på bordet, som jeg bare så på med avsky hele dagen, og som jeg til slutt måtte fjerne fra mitt åsyn. For noen herlige dager.
Nå ligger jeg, gjett hvor, i sengen og venter på at klokken skal bli litt mer så jeg kan sove. Ja, jeg vet det er tidlig på kveld enda, men i don't give a fuck, jeg er syk! I morgen skal jeg til lege, føler meg rett og slett som en stamkunde der for øyeblikket. Jeg har tilbrakt mer tid hos legen dette året enn jeg har tilbrakt på trening (hah, det var et gullkorn), og i morgen treffes vi atter en gang. Null jobb på meg i morgen. Stemmen min har forresten fått en meget interessant vri i løpet av disse siste dagene. Jeg kan tippe at hvis jeg hadde ringt med skjult nummer til en venninne i dette øyeblikket, hadde hun trodd at jeg var et perverst svin, hadde vært morsomt da, men jeg hadde følt meg dum. Men nå gidder jeg faktisk ikke å skrive mer, og jeg skylder nok en gang på at jeg er syk. Prekast!
torsdag 11. desember 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar