A chapter in my life is over

Blitt utrolig lite blogging i russetiden, men hva kan man egentlig forvente? I dag var i alle fall tre ukers russetid over. Utrolig rart å tenke på egentlig, og absolutt noe jeg glemte da jeg våknet i dag. Det første jeg gjorde var å hoppe i russebuksen, før det gikk opp for meg at den ikke lenger var ”siste mote”. Kommer virkelig til å savne buksen min. Disse tre ukene har vært helt ubeskrivelige. De har vært fylt med latter, gode venner, alkohol, knust hjerte og healet hjerte. Rett og slett en feiring jeg ikke kommer til å glemme, og som jeg er glad jeg har fått tatt del i.

Til tross for at russetiden min har vært temmelig rolig er ikke formen blitt noe bedre at all. Med tanke på at jeg har vært syk siden slutten av april og siden den forrige medisinen ikke har hjulpet ble det nok en tur til legen i dag for min del. Luftinfeksjon. Det mest irriterende som finnes. En hoste som holder deg våken hele natten, og som får deg til å kaste opp når du minst venter det. Not fun at all. Da jeg hadde vært hos legen fikk jeg vite at infeksjonen hadde spredd seg til lungene, og at jeg nå måtte begynne på penecillin og hostesaft med morfin. Real fun. Null jobb på meg i dag. I morgen er det forresten eksamen i matte, og til tross for at jeg kan pensum føler jeg meg ikke klar i det hele tatt. Hosten holder på å ta knekken på meg både fysisk og psykisk, og morfinen gjør meg enda mer vimsete og trøtt enn jeg pleier å være. Ikke lett å gjøre matte i denne tilstanden nei. Ukonsentrert. Det er det jeg er. Jeg tok meg selv nettopp i å snurre på stolen, med to penner i hver hånd og bokstaver og tall ser ut som støv i øynene mine. Jeg tror jeg gir opp for i kveld rett og slett, og kryper under dynen og prøver å få meg noe søvn om det er mulig. Legger sikkert ut noen bilder fra russetiden og. Bloggest.
-M*