I dag da jeg våknet var huset helt tomt, og først forstod jeg virkelig ikke noen ting. Hvor var det blitt av alle sammen? Jeg hadde jo fått med meg at Tonje hadde reist til Portugal to dager etter 17. mai, men jeg hadde glemt at mamma og pappa skulle reise bort og. Så da jeg våknet var de lang borte, i Praha, Tsjekkia. Jeg liker egentlig ganske godt å være hjemme alene, til tross for at ytterdørene alltid er låst. Det er liksom temmelig befriende å vite at jeg kan tusle rundt iført akkurat det jeg vil, og at jeg kan spise når det passer meg. Men en ting gruer jeg meg til nå når ingen andre er hjemme, og det er rett å slett å komme meg opp om morgen. Selv om jeg alltid har vekkerklokken på, trenger jeg den ekstra dytten mamma gir meg. Jeg tror det å klare seg alene blir en aldri så liten utfordring for min del. Til middag laget jeg pasta i ostesaus, og nei, ikke fra scratch. Pose. Men jeg var visst godtroende nok til å tenke at jeg kunne spise alt, og da det gikk opp for meg at jeg hadde over en liter pasta i pannen mistet jeg motet helt. Blir lenge til jeg spiser pasta igjen tror jeg, for jeg gjorde virkelig en innsats med å tømme den pannen. Da jeg var ferdig å spise reiste jeg til byen for å møte Svein, og da jeg kom hjem igjen var jeg temmelig sliten faktisk. Nå ligger jeg i sengen og bare slapper av, og om ikke lenge er det leggetid for min del.
-M*
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar