Suddenly everything has changed

Endelig var det helg, og jeg hadde ganske mange planer faktisk. Det var frihelg, og jeg hadde egentlig tenkt meg ut i alle fall to av tre dager. Men grunnet min stilfulle trynings forrige helg ble det en ganske så rolig helg for min del, noe som kanskje ikke var så altfor dumt. Fredagen gikk med til å begynne på en innlevering jeg hadde om kultur i sosiologi og sosialantropologi, før jeg stakk til byen for å treffe Lene før vi skulle i 19-års dagen til Mari.

Jeg følte meg som en turist. Meg og Lene satt på bussen til Bønes, og vi hadde rett og slett ikke snøring på hvilket stopp vi skulle av på. Til slutt fikk vi bussjåføren til å gi oss beskjed om hvor vi skulle av, for vi visste virkelig ikke hvor bønessenteret var. Bussjåføren var ikke diskret. ”Neste stopp er Bønes senteret” runget det over høytaleren, og du kan tro jeg begynte å le. Turist i egen by, bedre enn det kan det neppe bli. Da vi til slutt hadde funnet frem til det rette huset (etter at Mari kom for å finne oss) begynte vi å lage pizza og drikke brus (og et lite glass med murer, eller murstein som jeg for min del vil kalle det). Vi begynte å se på tre filmer før resten av gjengen kom, og røykvarsleren gikk av to ganger, og vi begynte alle å stresse for å få vekk den tette dynen av røyk i leiligheten, og til slutt klarte vi det. Resten av kvelden gikk for det meste med til å snakke om løst og fast, og alle sammen turte innover til byen i halv 12 tiden. As you know, toget som er mitt transportmiddel, går ikke senere enn klokken 12 på en fredagskveld.

Lørdagen sov jeg lenge, og det var herlig. Endelig følte jeg at jeg fikk sovet ut, og da jeg omsider våknet var jeg alene hjemme. Utrolig nok, fortsatte jeg med innleveringen så fort jeg gadd og hadde fått i meg noe frokost. Kan ikke begynne dagen på tom mage:) Da jeg hadde jobbet lenge, og lenger enn langt, fant jeg ut at det var nok for dagen, og jeg stakk til Svein en tur. Vi hadde tenkt å se den nye filmen Notorious Big, men vi ble sittende å høre på det jeg rett og slett vil kalle ”songs to love and die by”, og det var egentlig ganske koselig:) Da klokken ble sånn ti, turte vi til bussen slik at jeg rakk et tog hjem og han fikk med seg vors med Renate, og det var ganske drastisk av meg å ture hjem når jeg kjente at leveren lengtet etter et inntak av alkohol.

Søndag var en rolig dag egentlig, helt til jeg fikk panikk for at jeg hadde glemt at fristen for sosiologioppgaven var i dag. Skrive, skrive og skrive. Ble til slutt ferdig, etter mye stress, og ble kjørt til Åsane der jeg møtte Svein før vi turte til han og fikk endelig sett filmen:) Det var faktisk en ganske bra film, litt ”8 mile” aktig, men ellers var den tiden verdt.

For en rolig helg dette har vært, men når jeg tenker meg om var det kanskje ikke så dumt å ha en rolig helg siden de siste helgene har vært en smule vill av seg. Og med tanke på at det blir tur til Førde neste helg (noe jeg gleder meg veldig til), gjorde jeg kanskje ikke så dumt i spare leveren min for smerten denne helgen.