Every morning is another story

Eller, i mitt tilfelle ikke. Mine morgener går stort sett med til akkurat det samme, å sove de ekstra fem minuttene som ofte blir så lange at jeg ender opp med å stresse som en idiot for å rekke toget om morgenene. Jeg vet, at om jeg hadde giddet eller gått inn for det, hadde jeg hatt god tid om morgen og aldri stresset med noe som helst. Men slik henger det altså ikke sammen. Det er et veldig sterkt bånd mellom meg, sengen og søvn, og det båndet brytes ikke en gang av vekkerklokken lenger. Jada, jeg kan våkne av vekkerklokken, ligge der å tenke at jeg egentlig er ganske våken, og 30 sekunder senere sover jeg dypere enn jeg har gjort hele natten. Slik var det i dag, og slik var det i hele forrige uke. Jeg er en som rett og slett forsover meg så fort muligheten byr seg, og den byr seg rett og slett litt for mange ganger i løpet av en ussel uke.

Det flaueste er når jeg klarer å forsove meg når jeg begynner to timer senere på skolen. Herre, jeg stresser verre enn noe annet menneske da, men det er sånn jeg er vant til å ha det, og jeg tror at hvis jeg hadde hatt bedre tid om morgenene hadde jeg gått på veggene og til slutt endt opp på Sandviken. Nei, det å stå opp tidlig er ikke min ting what so ever. Jeg liker å ligge i sengen så lenge som overhodet mulig, for det frister virkelig ikke å forlate en god og varm dyne for å gå på skolen. Niet.

Når jeg tenker på det å sove, kommer jeg på at det var en hendelse forrige uke. Jeg hadde krøpet opp i sengen fordi det var kaldt på rommet, og jeg hadde bestemt meg for å begynne på særemnet (etter mange uker med utsettelse). 8 sider ut i boken sovnet jeg, og det er lenge siden jeg har sovet så godt. I ettertid har jeg blitt fortalt at mamma hadde kommet opp på rommet til meg en rekke ganger og prøvd å få meg ut av sengen, min søster hadde kommet inn og snakket til meg, og sist men ikke minst hadde pappa støvsugd rommet mitt uten noen som helst reaksjon fra min side(!). Jeg sov som en stein. Våknet klokken halv 11, gikk ned og pusset tennene og krøp opp i sengen igjen og sovnet, uten noe som helst problem. Når alt kommer til stykket, ser jeg ikke på det som en overraskelse om jeg forsover meg i morgen også, because that’s my thing.