The Show Must Go On

Uinteressert. Det er det jeg har vært når det kommer til blogging i det siste. Jeg har verken hatt tid eller lyst til å sitte meg ned og skrive noe som helst, og fantasien har ikke vært oppegående nok heller når jeg tenker over det.

Men nå gjør jeg nok et tappert forsøk når det kommer til dette med blogging. Vinterferien er kommet til midten, men for min del har vinterferien akkurat begynt. Siste arbeidsdag var i dag, og det er en så utrolig herlig følelse å vite at jeg kan sove så lenge jeg vil i morgen, våkne og vimse rundt relativt lite påkledd og spise akkurat det jeg vil til frokost når det passer meg. Bare tanken på det gir meg en happy feeling.

I helgen jobbet jeg både fredag og lørdag, og da jeg kom hjem fra tidligvakten på lørdag var jeg så utslitt at jeg sovnet på sengen med dataen på fanget, og jeg var egentlig forberedt på en kveld uten action i Arna. Men så ringte telefonen. Heidi ringte fra jobb og lurte på om jeg var interessert i en rolig kveld (som alltid involverer chips, dip, cola og film) med henne, og jeg trengte ikke å bli bedt to ganger. Jeg reiste til byen for å møte henne på jobben da hun var ferdig der, men først måtte jeg ta bussen. Fra jeg kom til byen og til jeg var på jobben hennes sendte vi rundt 20 meldinger til hverandre, no kiddin', busser er ikke min sterke side, og jeg trengte virkelig moralsk støtte for å komme meg på den rette bussen og til å holde ut bussturen. Da vi endelig kom inn i varmen fyrte vi på en pizza, benket oss i sofaen og så Speed. Dette var en av ynglingsfilmene mine når jeg var liten, og begge hadde bare sett den en gang for lenge, lenge siden. Det er lenge siden jeg har vært så ”inni” i en film, og det var skikkelig kos! ”Get behind the yellow line”. I løpet av kvelden så vi to til filmer, og Marie kom også opp etter en liten tur på byen. Det var rett og slett en kveld som kan beskrives med ett ord: Chillaxing.

Da vi våknet søndag fyrte vi på istid med en gang, og samtidig plasserte vi en ny pizza i varmen, og vi reiste ikke fra Heidi før klokken var nærmere halv syv. Heidi ble med til Arna, for i slike tider som denne må de frustrerte fruene holde sammen. Da vi var kommet til meg laget vi pommes frittes, løvbiff og bernaise saus, og det var rett og slett skamdigg! Søndagskvelden gikk med til film, chips og dip atter en gang, og preiking før vi sovnet. Før jobb på mandagen så vi den beste disneyfilmen som noen gang er laget: Løvenes Konge.

Jeg oppsummerer med at helgen ikke har gått med til noe så altfor fornuftig, meg og Heidi har sett over fem filmer og spist ett tonn med usunn mat som lett kunne mettet halve Afrika, jeg har jobbet og sovet. Men, helgen har vært topp!

Vi Bloggest!