Most accidents are household related

So true, so true. Som jeg har uttrykt for mange hater jeg alarmen vi har hjemme, og det er det mange grunner til. For det første er jeg nødt til å bruke noen ekstra sekunder som jeg ikke har om morgenen til å ta den på, for det andre har den en forferdelig høy og skjærende lyd som skaper frysninger nedover ryggen på meg og for det tredje glemmer jeg alltid at jeg har tatt den på når jeg kommer hjem igjen. Det siste var ikke tilfellet i går da den plutselig gikk av av seg selv. Jeg satt hos Linn da frysningene begynte å krype nedover ryggen på meg, og jeg, iført min jallabukse, gjorde en tapper innsats med å løpe for å ta den av. Det var uten hell vel og merke. Som mange vet kan det å trakke på ulltøy, eller gå med strikkesokker, være utrolig glatt, og dette resulterte i at jeg elegant trynte an så lang jeg var og traff døren med både armen, foten og skallen. Nice. I tidsrommet på fem minutter uttrykte jeg mitt sterke hat for ulltøy, fliser, og en enormt teit dør som absolutt ikke burde vært plassert der før jeg reiste meg og satt meg igjen og fordøyde hendelsen, relativt forbanna. Ikke nok med at jeg har sånn tusen bevis på at det finnes mygg(!) i Heggen, men jeg må absolutt tryne an også, i edru tilstand. For en herlig kveld, og for et vakkert blått sår jeg har på foten. SHOWOFF! Men anyways, nå har jeg akkurat kommet fra jobb og tenkte å slappe av litt før jeg stikker ut igjen.

Men bare for å poengtere den dårlige streamen jeg er kommet inn i velger jeg også å fortelle om den første timen på jobb i dag. Var temmelig trøtt i trynet og hadde akkurat sittet meg ned med en kopp kakao med Marie. Plutselig, helt uten forvarsel, detter koppen min i bordet, og jeg får varm kakao over hele meg. Om ikke jeg var våken før dette skjedde var jeg i alle fall våken etterpå. Vi satt å så på hverandre en stund, før jeg utbrøt "og det som var den beste koppen med kakao". Ingen stygge gloser denne gangen nei, bare oppgitt over at jeg hadde SLØST vekk en så god kopp med kakao. Nå er det endelig helg, og etter å ha måttet stå opp før klokken syv(!) hver morgen gleder jeg meg virkelig til å kunne sove ut i morgen. Forløpig ser det ut som helgen kommer til å gå med til diverse fyll og fanteri, and I am not complaining. Vors hos Marie på lørdag med gjengen, og deretter byn om vi kommer oss så langt.
-M*