With arms outstretched

Denne dagen har egentlig vært temmelig bra. Den begynte med at jeg klarte å forsove meg selvom jeg begynte sent på skolen, og som vanlig ble jeg nødt til å småløpe til toget. Etter syv minutter gjennom Ulkikken var jeg i byn, og jeg møtte søte Marie før skolen. Fikk høre alle de juicye detaljene om hvordan yo mama ble no mama i helgen, og det var en herlig gåtur ut til skolen. I dag hadde vi bare oppsamling av de kapitlene vi har hatt i naturfag dette året, og vi var ferdig da klokken var rundt halv ett. Deretter var det bikiniprøving som stod på agendaen, og det har alltid vært et dilemma å finne noe som passer, som jeg i tillegg kan vise meg offentlig med. Men etter litt leting på H&M og Lindex fant jeg til slutt en som var tilfredstillende nok. Deretter gikk turen til 24 bussen ut til min kjære hvor vi spiste middag og så en episode av One Tree Hill som han ikke hadde sett enda.

Til tross for hodepine og en forferdelig vind ble jeg med opp på Skansemyren for å spille volleyball i dag igjen, og i dag var innsatsen min ett hakk bedre. Jeg var ikke lenger bare en moralsk støtte for laget. Vi spilte jentene mot guttene, og jeg skal innrømme at vi lå under i begynnelsen. Men med en gang min kjære sa at dersom vi klarte å snu spillet skulle han kjøpe is til oss, og da fikk fløyten en helt annen klang og barnet i meg kikket nok en gang ut. Vi var virkelig nærme, men siden vi spilte med poeng på hver ball ble det et bittert nederlag for frøknene. Da vi var ferdig å spille fant vi ut at vi skulle se film, og vi reiste til Christian og tok et stopp på Kiwi for nødvendig proviant til filmkveld. Filmen vi så het Taken og kom ut i 2008, og den er faktisk overraskende bra. Action hele tiden, og hovedpersonen er virkelig en jeg vil kvalifisere som "daddy of the year". Da filmen var ferdig, dipen var tom og det bare var bunnslevet igjen av colaen bestemte meg og Svein oss for å ture hjem til Arna.

Da vi kom til Damsgård kjørte vi feil og havnet på veien mot Fyllingsdalen, og plutselig blinket det rødt og det kom en bom ut i veien rett før tunellåpningen. Bare sier det, ELENDIG SKILTING. Men der stod vi, uten å ane hva vi skulle gjøre midt på hovedveien, og vi endte opp med å rygge helt ned igjen før ferden gikk videre til min kjære bygd.

Denne dagen har vært både koselig og aktiv, and that's a good thing. Nå ligger vi begge vel plassert i sengen, og vinden og regnet slår mot ruten. Ingenting er så herlig som å være inne å høre på drittværet ute. Synes nesten litt synd på de stakkerne som er ute og tusler nå. Resten av kvelden aner jeg ikke hva vi kommer til å gjøre, men kjenner jeg oss rett ender vi nok opp med enten One Tree Hill eller Private Practice før søvnen smyger seg over oss.
-M*