Ah, drep meg. Nå har jeg akkurat kommet hjem etter nach, og om ikke altfor lenge skal jeg i familiebesøk. Slik er det alltid. Hver gang jeg er ute, er det alltid en eller annen sammenkomst dagen etterpå. Hardt. Det er virkelig det det er. Jeg har ikke hodepine eller er dårlig, men herre så trøtt jeg er. Dette kommer til å bli tøft, men det er en positiv ting, og det er kaker. Nam.
-M*
søndag 5. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar