Why does it always rain on me ?

De fem minuttene fra bussen og hjem var nok til å gjøre avslutningen på en flott dag til elendig. Akkurat i det jeg går av bussen, kommer den sykeste regnbygen jeg har opplevd på veldig lenge. I det regnet traff bakken fór det rett opp igjen og traff meg i fjeset. Da jeg til slutt kom meg inn var det ikke mye som skilte meg fra en våt katt. Dusjings stod virkelig for tur. Nå har jeg akkurat kommet ut av en god, varm og lang dusj. Har akkurat krøpet opp i sofaen og sitter her, helt mutters alene. Ingen er hjemme, en i Spania, en på jobb og to på kino. Men gjør meg egentlig ikke så mye å være alene hjemme. Liker det jeg.

Mens jeg sitter her kom jeg til å tenke på at om en måned bor jeg ikke lenger i Arna. Det er egentlig med litt blandede følelser at jeg flytter. Tenk, jeg har aldri flyttet i hele mitt liv, og nå skal jeg flytte til en helt ny by, i et annet fylke. Håper ikke jeg tar meg vann over hodet. De blandede følelsene kommer i hovedsak at jeg ikke vil reise fra alle de som betyr så mye for meg her hjemme. Men, kontakten skal nok opprettholdes. Jeg gleder meg også veldig, til alt det jeg får oppleve dette året. Dykking, surfing, klatring. Kanon. Men nå tenker jeg å se en film før jeg legger meg under dynen. Tidlig opp i morgen, og deretter er det jobb på meg. Bloggest.
-M*