The self destruct button

Booyah. Helsikken for en start jeg fikk på dagen i dag. Siden jeg jobber på Deloitte i byn må jeg stå opp enda tidligere enn det jeg har gjort når jeg har gått på skolen, og dette er i seg selv pain. I dag var det ingen andre som skulle opp, bare meg. Jeg våknet plutselig med et smell. Var 110% sikker på at jeg hadde forsovet meg, men da jeg så på klokken var den ikke fem en gang. Skikkelig nedsig, men samtidig ganske deilig også, å vite at jeg i alle fall hadde over en time igjen med potensiell søvn. Da mine to vekkerklokker ringte var jeg lysvåken, men som alltid kan jeg motstå alt unntatt fristelser, og fristelsen til fem ekstra minutter under dynen tok overhånd totalt. Jeg våknet med panikkanfall fem minutter før jeg skulle gå til toget, og jeg kjenner nå, etter tretten timers arbeidsdag at jeg er relativt trøtt og über sliten. Tretten timers dag er ikke noe kjekt i det hele tatt. Først Deloitte, deretter rett på Safari. Nå sitter jeg på rommet, og det er like før jeg kryper under dynen. I morgen er det endelig helg, og jeg gleder meg til null jobb på lørdag, og sove lenge. FETT. I helgen er eneste viktige planen forløpig å feire Heidi<3 sin bursdag, og det kommer til å bli så utrolig gøy. Jeg gleder meg som en unge! Kanoon. Men nå er det bedtime, no kiddin'. Bloggest!
-M*